Da har jeg startet en blogg, noe som er litt skremmende.
Det å brette ut livet sitt, tankene sine og følelsene sitter langt inne.

Jeg har gått noen runder med meg selv over lang tid og funnet ut at jeg trenger å få ut noe av det som surrer oppi topplokket.

Så da ble det en blogg og den er nok mest ment for meg som bearbeiding og terapi.

Håper på sikt at kanskje noen i samme situasjon kan finne hjelp og trøst i at jeg deler og ser at vi ikke er alene om det vi går igjennom i livet.

Og at andre kan få innsikt i vår anderledes hverdag.

Hvem er jeg :
Laila, mamma, samboer og forlovet med William, og er så heldig å få være bonusmamma til 2 fantastiske skjønne barn  ❤.

Oppvokst i Bergen med røtter fra  Ytre Sogn, bosatt i Sykkylven Møre og Romsdal.

Utdannet interiør konsulent
Jobbet i helsevesenet i 10 år
Jobbet som telefonselger i 6 år.
Jobbet som butikksjef og nå som butikkmedarbeider. (Samme kjede i 10 år)

Elsker naturen og trekkes spesielt til sjø og vann, men kan gjerne være litt fjellgjeit i ny og ne.

Er kreativ med alt fra kamera, blyant/pensel til symaskin og strikkepinner.

Jeg er utrolig glad i firbeinte venner med pels.
Er jordnær, strukturert, engasjert, hyggelig, blid og mulig litt kjedelig 😮

Og Mina Sofie snart 2 år (Minamoren) er grunnen til at mammaen har startet blogg.

Minamoren vår har en genfeil som bare ca 100 barn og ungdom registrert i hele verden har. (Barn og ungdom, fordi ingen som lever i dag med diagnosen er over 23 år og de fleste når ikke 2 sifret bursdag)

Diagnosen:
CASK gen mutasjon med PCH (pontocerebellar hypoplasi)
Sånn kort fortalt er det X-kromosomet som har en for kort arm.

Hun har ingen språk, kan ikke krype, sitte eller gå. Hun har også Epilepsi.
Det har vært en tøff og emosjonell reise,  å følge utredelsen frem til fastsatt  diagnose.